Bedriftene skal ikke etterlate negative fotavtrykk

Bedriftene skal ikke etterlate negative fotavtrykk | tasamfunnsansvar

Bedriftene har alltid hatt et samfunnsansvar.  Men det gir mer mening å snakke om bærekraft og det utvidede bærekraftbegrepet.  Det betyr at bedriftene ikke skal etterlate seg negative fotavtrykk på hverken klima, miljøet eller på sosiale forhold i samfunnet.  Denne tredelte bunnlinjen viser at bedriften skal bidra til økonomisk og sosial utvikling der den opererer.

Uønskede effekter av globaliseringen – forsterket av automatisering og digitalisering samt økende migrasjon, har ført til økende ulikhet og til marginalisering av store befolkningsgrupper. Dette har ført til politisk uforutsigbarhet og sosial uro i mange land.  Den «orden» som har styrt eksempelvis verdenshandelen settes i spill, noe som er svært urovekkende for et internasjonalisert og handelsavhengig lite land som Norge. Det er nødvendig for næringslivet å medvirke langt mer aktivt enn tidligere til å gjenopprette tilliten mellom myndigheter og næringsliv – hvis ikke får vi ikke gjennomslag for de synspunkter vi fremmer.  Tilsvarende gjelder overfor sivilsamfunnet – vi må få frem at vi forstår at uten velfungerende samfunn omring oss, så kan heller ikke bedriftene blomstre.

Det utvidede bærekraftsbegrepet er blitt det dominerende. Det omfatter den tredelte bunnlinjen: Ansvar for økonomisk bærekraftig forretningsdrift, klima- og miljømessig bærekraft og ikke minst ansvar i forhold til det samfunnet der bedriften opererer.

Prosessen omkring etableringen av FNs bærekraftsmål har bidratt til at det vidtfavnende bærekraftsbegrepet er blitt styrende for myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn. Å skape global enighet om 17 overordnede bærekraftsmål var en krevende prosess som har skapt grunnlaget for et mer tillitsfullt samarbeid mellom ulike aktører som tidligere alt for ofte sto i konflikt. Nå er det mer pragmatisme som rår – og utfordringene er så store at de krever langt mer samarbeid og samspill enn tidligere.

Klimaavtalen fra Paris 2015 og stadig mer ekstremvær understreker hvor alvorlig den globale oppvarmingen er blitt. Under siste World Economic Forum i Davos var et av de viktige utsagnene fra næringslivslederne at klimautfordringen sannsynligvis er den største trusselen de står overfor. Å si dette i en så omskiftelig og uforutsigbar verden som vi nå har, er bemerkelsesverdig og viktig – bedriftene ser at det må handles og de er innstilt på å medvirke.

NHO presenterte nylig et dokument om FNs bærekraftsmål som omhandler nettopp dette – behovet for mer samspill og felles innsats for å adressere utfordringene og mulighetene. NHO og norsk næringsliv skal medvirke – vi skal ta vår andel av ansvaret for at kloden kan komme inne på et bedre og mer bærekraftig spor. Det betyr aktiv kamp mot korrupsjon, og vi skal ta vårt ansvar for å styrke arbeidstakeres rettigheter og for å sikre grunnleggende menneskerettigheter. Og næringslivet skal aktivt arbeide for å sikre positive lokale ringvirkninger der de opererer, bl.a. ved å skape anstendige arbeidsplasser og unnlate å etterlate negative miljø- og klimaavtrykk.

Samtidig bør vi vri fokuset over fra det ensidig normative til det mulighetsrommet som bærekraftstilnærmingen også skaper for ansvarlige, offensive bedrifter. Næringslivet er en del av løsningen. Poenget er enkelt sagt at det er de ansvarlige bedriftene, de som opptrer bærekraftig og anstendig og som samtidig ser forretningsmuligheter, som blir fremtidens vinnere. Vi må klare å synliggjøre at det er dette som skal prege norske bedrifter fremover. Vi skal ta medansvar, vi skal samarbeide med myndigheter og sivilsamfunn og samtidig være innovative og nyskapende i forhold til mulighetene. Norsk næringsliv er godt posisjonert på en rekke felter og vi ser mange spennende løsninger som trengs, ikke bare i Norge, men også i de globale markedene. La oss inspireres av dette – det finnes så utrolig mange muligheter knyttet til alle de alvorlige utfordringene som vi står overfor og må løse.