Bli en mester i matvett

Matvett Nedfelt | tasamfunnsansvar
Av Anne Marie Schrøder, Matvett

Hvert år kaster hver og en av oss mye mat som burde vært spist, i gjennomsnitt 42 kg per person eller hver åttende handlepose. Dette er mat for mange tusen kroner i året som vi kunne brukt på helt andre ting.

Av og til blir mat dårlig uten at vi kan noe for det, men i prinsippet burde det ikke vært nødvendig å kaste noe særlig mat i det hele tatt hvis vi planlegger innkjøpene våre, oppbevarer maten riktig og bruker sansene våre på å sjekke om maten fremdeles er bra.

Hva er matsvinn?

Matsvinn er all mat vi kaster som burde vært spist før den ble dårlig eller som ikke er helt fersk lenger. Dette kan være brød fra i går, bananer som bare er brune utenpå eller tomater som er for bløte for salaten, men gode i en pastasaus.

Hvorfor kaster vi så mye mat?

For 40 år siden var det ingen som snakket om kasting av mat og sløsing med råvarene. Da spiste vi opp maten vår og lagde nye retter av måltidsrestene fra i går uten å lure på om dette var trygt eller godt. Gradvis har vi blitt mer kravstore til kvalitet og utbud av råvarer, og samtidig mer avhengig av raske løsninger for å få hverdagen til å gå rundt. Vi har en tendens til å kjøpe, lage og forsyne oss med mer mat enn vi spiser og vi tar ofte ikke vare på restene.

Stor forskjell på “best før” og “siste forbruksdag”

Vi kaster mye mat bare fordi den er utgått på dato. Det er viktig å vite at det er stor forskjell på lettbedervelig mat som fersk fisk, kylling, pølser, farse og kjøttpålegg som er stemplet med «siste forbruksdag», kontra mat som ofte holder seg lenge etter at «best før»-datoen har utløpt. Nesten all mat er merket med “Best før” og denne merkingen opplyser når produsenten mener maten er på sitt beste, og ikke at den er dårlig etter at datoen er passert.

Hvordan kaste mindre mat?

Hvis vi spør oss selv om hva vi har i skapet fremfor hva vi har lyst på til enhver tid, så er sjansene større for at vi ikke må kaste den maten vi allerede har. Vi tenker nok ikke så ofte over det ressursuttaket som finner sted på veien fra maten blir laget til vi har den servert på bordet. Visste du for eksempel at det tar ni måneder å dyrke en banan? Og så skal den i tillegg transporteres halve jorda rundt før den havner på vårt kjøkken og kanskje til og med i søppelbøtten. Bruk sansene og fornuften før du kaster hele kjøttstykker, røkt kjøtt, alle meieriprodukter, frukt og grønt og brød.

Det er ikke så vanskelig å endre rutinene som gjør at du kaster mindre mat. Finn de rutinene som passer best for deg og din familie. Her har du noen tips:

  • Legg en handleliste på benken som alle kan skrive på når noe mangler. Slik unngår du å kjøpe inn dobbelt av varer du allerede har i kjøleskapet, og du kommer hjem med det du faktisk trenger.
  • Planlegg ukens meny slik at noen av råvarene passer i flere retter. Da sikrer du å få brukt opp alt.
  • Sørg for å ha god oversikt i kjøleskapet og plasser mat som hører sammen i samme hylle, for eksempel kjøtt og fisk nederst, pålegget i en egen boks, meierivarer sammen og frukt og grønt i en egen skuff.
  • Innfør en restedag i uken der du spiser deg ut av kjøleskapet og får brukt opp mat med kort holdbarhet.
  • Oppbevar maten riktig og ha det kaldt nok i kjøleskapet (2-4 grader).
  • Bruk sansene før du kaster mat som er utgått på “best før”-dato. Du bli ikke syk av å lukte og smake om den fremdeles er ok, og hvis du har oppbevart maten riktig er den ofte god etter utløpsdatoen.
  • Selv om råvarene endrer karakter, betyr det ikke at de er uspiselige. Tenk alternativ bruk av mat som ikke er helt fersk. Oppskrifter på restemat finner du på matvett.no. Du kan søke på ingrediens og få oppskriftsforslag ut fra det du har i skapet.
  • Har du gjester, bør du prioritere å rydde bort det som er igjen av maten og heller la oppvasken stå.

På matvett.no finner du tips og råd til å ta godt vare på maten, blant annet en egen plakat med Matvettreglene. Hvis du følger disse rådene blir det enklere å kaste mindre mat.


(Faktaboks) Slik belastes miljø og mennesker når vi kaster mat

  • En tredel av all mat som produseres i verden blir kastet
  • Det kreves store vann- og jordressurser for å dyrke og foredle korn, kjøtt og andre råvarer
  • Verdens matproduksjon står for ca. 30 prosent av alle klimagassutslipp
  • Matsvinn alene står for 10 prosent av verdens klimagassutslipp og ville vært verdens tredje største land når det kommer til denne type forurensning
  • Verdens matproduksjon må øke med 60 prosent innen 2050 for å holde tritt med befolkningsutviklingen med mindre vi blir flinkere til å ikke kaste mat.
  • Det er mye mer miljøbelastende å kaste mat enn emballasjen som bidrar til å ta vare på maten

(Faktaboks) Matsvinn i Norge

  • Matvett er matbransjens selskap som skal bidra til at vi halverer matsvinnet innen 2030
  • Vi kaster minimum 355 000 tonn mat i året i Norge
  • Dette er mat for ca. 20 mrd. Kroner
  • Forbrukeren står for 61 prosent av matsvinnet, dvs. ca. 42 kg mat per person i året
  • Det er unge voksne (19-26) og småbarnsforeldre som kaster mest og dette øker med utdannelse og inntekt. Tidsklemme og god råd er en dårlig kombinasjon
  • Det kastes mest måltidsrester, frukt og grønt, brød, meieri- og kjøttprodukter
  • De viktigste årsakene til at vi kaster mat er at den er gått ut på dato, størrelsen på pakningene, ødelagt emballasje, dårlig planlegging og lite bevissthet om miljøbelastningen til matsvinn
  • Matsvinnet vårt tilsvarer en fjerdedel av personbiltrafikken vår
  • Totalt matsvinn er redusert med 14 prosent siden 2010