Med sikte på en bedre verden

Med sikte på en bedre verden

En prat med Norad-direktør Jon Lomøy om idealisme, verdensutviklingen og hvorfor vi ikke bør gi opp.

Norad-direktør Jon Lomøy. Hvorfor begynte du å jobbe med bistand?

Det var et stort spørsmål. Det korte svaret er vel det enkle: Troen på en bedre verden. Men det kommer kanskje av mer personlige grunner også. Jeg begynte å engasjere meg i utviklingsarbeid i Afrika for noen tiår siden. Da oppdaget jeg at jeg tilhørte en liten minoritet i Norge, ved å være blant de få som fortsatt kan huske et liv uten strøm og innlagt vann. Slik har jeg både kjent på utfordringene det gir i en hverdag og sett hvordan ting utvikler seg. Nå er det få som kan huske hvordan ting var før og mange tar den velstanden vi har i dag for gitt. For meg kanskje minnet om tida før er en ekstra motivasjonsfaktor.

Er du idealist?

Det kan man kanskje si. Det blir sagt at det er en viss godtroenhet i Norge, men det er bedre enn kynisme mener jeg. Å kunne ha en visjon, å kunne forestille seg en bedre verden, er helt nødvendig for å kunne jobbe frem mot den. Det går an å ha to tanker i hodet samtidig; å tro på en bedre verden samtidig som man er realistisk på at det er mye ugjort.

Du har vært opptatt av å formidle at verdensutviklingen går bedre enn vi tror. Men mye går jo fortsatt den gale veien?

Utfordringene vi som verden står ovenfor kan virke overveldende. Men for å kunne sette i gang tiltak og arbeide for å møte de utfordringene må vi kjenne til hvordan verden virkelig er i dag. Da jeg vokste opp levde de fleste i verden i fattigdom. På noen tiår er det forandret. Nå er det ti prosent igjen. Det er fortsatt viktig å utrydde den siste delen av fattigdommen, men ved å vite at vi har klart store ting før og at oppgaven er mindre enn de fleste tror, har vi bedre forutsetninger for å løse oppgaven. Vi ser det samme på område etter område, som skolegang og levealder. Veldig mye går i rett retning og bedre enn folk flest tror. Å opplyse om dette er viktig for å motvirke håpløshet. For å vite at det nytter.

Ja, nytter det virkelig?

Store satsinger på for eksempel vaksinering av verdens barn gjør at barnedødeligheten har falt dramatisk. På område etter område kan vi se framskritt. Andelen av verdens befolkning som lever på under 1,90 dollar per person om dagen, har falt de siste 20 årene, fra 27 prosent i 2000 til 9 prosent i 2017. Dødeligheten for barn under fem år er nesten halvert, og i de minst utviklede landene har andelen i befolkningen med tilgang til elektrisitet mer enn doblet mellom 2000 og 2016.

Men det er likevel mange komplekse utfordringer som gjenstår. Mer enn to milliarder mennesker er uten tilgang til trygt drikkevann og over fire milliarder, altså mer enn halvparten av oss, mangler akseptable sanitærfasiliteter. Mer enn 2000 barn dør årlig av diaré – flere enn av meslinger, malaria og aids – til sammen. Det er slike utfordringer vi skal løse i lag, gjennom innsats for bærekraftsmålene.

Jeg spør for en venn: hva er egentlig bærekraftsmålene?

FN har blitt enige om en ny global arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og bremse klimaendringene innen 2030. Det er 17 mål og 169 delmål, blant annet å utrydde ekstrem fattigdom, likestilling mellom kjønnene, og ren energi for alle.

Er vi i rute?

Det korte svaret er nei. Mange har det bedre, og det går mye bedre i verden enn det de fleste nordmenn tror. Men nylig kom FNs rapport for hvordan det går med vårt felles arbeid for å nå bærekraftsmålene, og den viser at vi ikke er i rute. Utfordringen er størst i de aller fattigste landene. Da snakker vi om land som rammes hyppig av naturkatastrofer, som ofte lever med vold, krig og konflikt, svakt styresett og svak privat sektor. Konflikt og klimaendringer var viktige faktorer til at et økende antall mennesker fremdeles er rammet av sult og tvinges på flukt, viste den samme rapporten. Tallet mennesker på flukt har ikke vært så høyt som nå siden andre verdenskrig. Klimaendringer og konflikter er også hovedårsakene til at det går så tregt med fremskritt for universell tilgang til grunnleggende vann- og sanitærtjenester. Land som DR Kongo, Tsjad og Den sentralafrikanske republikk er helt på bunnen.  Forutsetningene for å lykkes med investeringer i bistand og næringsliv i slike områder er svakere, men vi har erfaring som viser at vi likevel kan få til gode resultater.

Hva gjør Norge?

Her hjemme opplever jeg at stadig flere kjenner til bærekraftsmålene og flere melder seg på den dugnaden som trengs. Jobben skal jo gjøres både ute og hjemme. Da trenger vi politikere og næringsliv på laget, men også at lokalsamfunn og hver og en av oss engasjerer seg. Norge er et lite land, men vi er store på bistand. Vi har vært klare på at vi vil øke bistanden til de fattigste landene i Afrika framover.  Det vil være et viktig bidrag til å nå målene. Lykkes vi ikke i disse landene, så lykkes vi ikke med å nå bærekraftsmålene. Så enkelt er det.

Hvilket av bærekraftsmålene er det viktigste?

Bærekraftsmålenene angir at alle målene henger sammen med hverandre og er like viktige. Jeg tror likevel jeg må si at nummer 1: utrydde fattigdom, er det viktigste målet for meg. Jeg er også glad for mål 17 som fremhever behovet for samarbeid for å nå de – vi må gjøre tiltak i Norge og andre steder i verden. Med 2030-agendaen har verden også gitt en forpliktelse om at ingen skal utelates –å oppfylle denne blir en utfordring.

Tilslutt: fortell om «nattevandringer for bærekraftsmål».

I flere år har Norad invitert til nattevandringer ulike steder i landet, for å øke kjennskapen til bærekraftsmålene. Tanken er at vi går sammen, i mørket, men der vi lyser opp for å vise retning. Dette er både en symbolsk markering, men og en mobilisering. Vi tror at de mange tusen som til nå har vært med å gå opp på Gaustatoppen, Aksla eller nå i høst opp Ekebergåsen i Oslo, blir medeiere i bærekraftsmålene. Vi ser at budskapet om bærekraftig utvikling har engasjert lokalt, og alle, fra lokale avfallsbedrifter og større firmaer, til kommuneplanleggere og rektorer, ser med entusiasme på hvordan de kan bidra til at vi får en bærekraftig fremtid.

Vi håper alle kan og vil bidra med sitt – om det er å være med på nattevandring, å plukke med seg plastsøppel på stranda eller ha omtanke for medmennesker på flukt eller i en vanskelig situasjon –vi kan alle bidra for en mer inkluderende og bærekraftig verden. Jeg er optimist og tror vi vil komme i mål.

Bildetekst:
Bilde 1: Nattevandring for bærekraftsmålene i Ålesund i april 2018 – Foto: Eivind Oskarson/FN-sambandet
Bilde 2: Nattevandring på Gaustatoppen – Foto: Aleksander Myklebust
Bilde 3: Jon Lomøy (til høyre i bildet) sammen med to andre på nattevandring på Gaustatoppen 2017 – Foto: Norad