– Vi må snakke om hva en god barndom er verdt

Sri Lanka_Anuradhapura_foto_Alf Berg

Internasjonal samfunnsøkonomisk forskning er tydelig: Familiebakgrunn og oppvekstsvilkår skaper de største ulikhetene i samfunnet. – Vi må snakke om hva en god barndom faktisk er verdt, for både mennesker og samfunn, sier Synne Rønning i SOS-barnebyer.

Hvilke muligheter barn får som voksne, henger tett sammen med oppveksten. Bred forskning dokumenterer at å investere tid og ressurser i barns omsorg gir høy avkastning i form av bedre helse, bedre utdanning og bedre jobbmuligheter når barna er voksne.

Professor James Heckman, anerkjent samfunnsøkonom og nobelprisvinner i økonomi, slår gjennom sin forskning fast at god utvikling i barneårene kan gi en samfunnsøkonomisk avkastning på opptil 13 prosent per barn per år. Denne gevinsten ser vi for eksempel gjennom en kompetent og produktiv arbeidskraft, ifølge Heckman.

Økonomisk og menneskelig gevinst
Synne Rønning, kommunikasjonssjef i SOS-barnebyer, understreker både den samfunnsmessige og menneskelige verdien av å gi trygghet og omsorg til barn i oppveksten.
– Klarer vi å sørge for barndom med omsorg, skolegang og gode helsetjenester, skaper vi en gevinst for alle. Når vi vet at fattigdom og omsorgssvikt går i arv, er det særlig viktig å gi mennesker muligheten til å bryte den negative spiralen og skape seg et anstendig voksenliv. Vi må snakke om hva en god barndom faktisk er verdt, sier Synne Rønning.

Øker effekten av andre tiltak

Rønning påpeker at stabil, god omsorg også øker effekten av andre utviklingstiltak, for eksempel innen utdanning.

– Utdanning er viktig, fordi skolegang er veien ut av fattigdom. Det innebærer at vi også må se på hjemmesituasjonen til barna. Barn trenger god voksenomsorg for å komme seg på skolen. Skal de få utbytte av utdanningen må de ha mat i magen, slippe å være bekymret for syke foreldre, ha mulighet til å gjøre lekser og ikke måtte arbeide for å skaffe inntekt til familien.

Hvert 10. barn vokser opp alene

– Vi tror på ressursene som bor i barna, sier Synne Rønning. Hun er likevel klar på at dersom vi ikke investerer tilstrekkelig, vil vi se flere sosiale utfordringer, mer fattigdom og økt press på familiene. De høyaktuelle bærekraftsmålene har som motto at «ingen skal utelates», noe som forplikter oss til særlig å hjelpe dem som lettest faller utenfor.

– Vi anslår at 220 millioner barn, altså hvert 10. barn i verden, har mistet eller står i fare for å miste omsorgen fra familien sin. Vi kan ikke glemme disse barna, skal vi lykkes med bærekraftsmålene, understreker Rønning.

Bidrar til åtte bærekraftsmål

SOS-barnebyer bidrar til oppnåelsen av særlig åtte av de 17 bærekraftsmålene. Flere av organisasjonens støttespillere og partnere styrer også sine samarbeid mot spesifikke mål, for eksempel utdanning eller sosial utjevning. – FNs bærekraftsmål er en gylden anledning for våre samarbeidspartnere til å aktualisere sitt samfunnsansvar og bidra til viktig og varig utvikling for både mennesker og samfunn, avslutter Synne Rønning i SOS-barnebyer.

Om SOS-barnebyer

SOS-barnebyer er en internasjonal humanitær organisasjon som er verdensledende på alternativ omsorg for barn. SOS-barnebyer er til stede i 135 land. Les mer på www.sos-barnebyer.no eller kontakt oss på telefon 23 35 39 00 for å se på muligheter sammen.

——————————————————

Kostnader ved ikke å investere i omsorg

Samfunnskostnadene for vold mot barn ble i 2014 beregnet til 
7 billioner US$. Mer enn det ville kostet å forhindre det meste av denne volden.
I USA alene beregnes kostnadene for barnemishandling, inkludert helseomsorg, barnevern, kriminalomsorg og verdien av tapt produktivitet og inntekt til 124 milliarder US$ hvert år.
5,4 prosent av verdens barn er involvert i barnearbeid, som ofte leder til dårlig helse, eksponering for vold, samt begrensede jobbmuligheter senere i livet.

Lønnsomhet ved å investere i omsorg

1 investert dollar i tidlig barndom kan gi mellom 4 og 10 dollar tilbake til samfunnet, viser en undersøkelse fra Harvard University.
Hvert år med skolegang kan i snitt knyttes til 18 prosent høyere BNP per innbygger, ifølge samfunnsforskere i Østerrike.
1 euro investert i å forhindre vold, kan gi 88 euro tilbake til samfunnet, viser tall fra EU.
Verdens Helseorganisasjon forventer minst ti-gangen tilbake til samfunnet ved investeringer i tidlig barndom. En trygg oppvekst gjør at flere kan forsørge seg selv som voksne og bidra til utvikling av samfunnet.